



Dagen derpå orker vi ikke å snakke om engang... Som seg hør og bør er man ofte litt redusert etter en vellykket fest.... Lar bildet tale for seg selv.. Bursdagsbarnet er akkurat stått opp 6.mai...... 





Dagen derpå orker vi ikke å snakke om engang... Som seg hør og bør er man ofte litt redusert etter en vellykket fest.... Lar bildet tale for seg selv.. Bursdagsbarnet er akkurat stått opp 6.mai...... 

Endelig har Henriette sin etterlengtet russetid kommet.... Hun har nesten ikke kunnet vente stakkar... Regner med hun er en sliten frøken når 17.mai nærmer seg...
Men frykt ikke... Det er fortsatt FORBASKA godt skiføre...
Casper synes det er supert med snø, han.... HVER gang han har bæsja, så må han sooope hodet bortover i snøen som en brøytemaskin... (ikke oppi bæsjen da.... æsj...) Må gjerne rulle litt rundt også.. Kort sagt, han eelsker snø...
Tobias og Henriette i koseposisjon...
Det er heldigvis ikke så mye nytt og fortelle ang leversvikten til Tobias. Han virker stort sett i fin form, men kan ha noen dårlige dager. Men sånn kommer det nok til å være bestandig. Så lenge det er som nå, er jeg veldig fornøyd. Han er omentrent sitt gamle jeg igjen, og vi koser oss sammen. Han går fortsatt på en liten dose kortison, noe veterinæren mente han godt kunne gå på en ganske lang periode. Casper derimot har den der kulen på halsen han sliter med.. Han får også små kurer med kortison for å holde den i sjakk, men jeg tror nok det nærmer seg at jeg må ta det steget å få den operert bort snart. Huff, som jeg gruer meg!! Jeg er så grusomt redd for at operasjonen skal gå galt, så jeg utsetter det hele tiden. Det ser ikke ut som kulen plager han noe spesielt, men når han ikke går på kortison og kulen vokser, blir det ganske trangt i halsen. Da snorker han som en "gammelkaill" hele natta. Og det kan jo umulig være behagelig. Men for øyeblikket holder jeg kulen litt i sjakk med kortison, men han kan jo ikke gå på det hele livet heller... Så jeg må nok snart bite tenna sammen og bestille operasjon til han =(
Casper parkerte under bordet etter å ha inspisert hele stua sånn ca 67 ganger, og siden vinduskarmen var opptatt...
Jeg må bare ta med et bilde jeg tok i påska... Gutta var så INNMARI heldig å få et ordentlig saueskinn hos olda, og det ble flittig brukt. Når den ene gikk av skinnet, sto den andre klar til å overta plassen :-) Kjempesøtt!!
ADVARSEL!!!!!
Håper ikke noen får alvorlig sjokk, men jeg var faktisk på SKITUR!!!!! Kan nesten ikke tro det selv... Den ble ikke så vannvittig lang for jeg hadde klart å glemme astmasprayen (nei.. IKKE med vilje...) Men vi kommer sterkere tilbake neste gang....
Men vi hadde virkelig en knallfin tur!!!!!

Her er vi på fototurnè i fjæra.. Ikke like enkelt å finne ut av alle innstillingene på kameraet... Blir mange testbilder av det samme motivet..

Tobias og Casper har som vanlig kosa seg i Malangen. De elsker å være der. Iallefall når det er mange mennesker de kan få oppmerksomhet og kos fra!!
Her er det tante Marte som er den heldige kosevinneren :-)

Casper er stort sett sitt vante jeg for tiden. Kulen på halsen har jo gått ned etter kortisonkuren, men nå har han slutta med den, så nå er det spennende å se om den blir større igjen. Uansett må den jo opereres bort etterhvert. Gruer meg veeeldig til det...
Hmmm, vet ikke helt hvordan kommentar jeg skal ha her... Tror kanskje det taler for seg selv... Mor sin lille villmann!! *klemme*
Ja, da var det nesten en uke siden sist.. og det er egentlig ikke så mye nytt og fortelle. Formen går veldig opp og ned på Tobias. Noen dager er han kvikk og fin, og andre dager er han kjempeslapp:-( Så vi koser oss de dagene han er i form, og er fryktelig trist når han er dårlig. Casper sin kul var jo gått litt ned, men etter at han slutta med kortison begynte den å vokse litt igjen. Så han er satt tilbake på kortison. Det må nok bli operasjon før eller siden, men ville bare vente til Tobias var litt mer stabil. Forresten så var gallesyreverdien gått ned forrige mandag da han tok nye blodprøver. Og det liker vi!!! Så nå må alle krysse fingrene for at de andre verdiene også begynner å lure seg nedover...
Når gutta er syk og vi skal kjøre til veterinæren, bruker de å få slippe å sitte bak i burene... da får de heller sitte i baksetet.. det er mye morsommere synes de.. Eller, Tobias vi helst sitte i framsetet, og helst på mitt fang, slik at han ser bedre når vi kjører... Det er ikke veldig høvelig, siden det blir så vanskelig å styre...