Så var plutselig desember her...

Pompel og Pilt har gått i gang med juleforberedelsene

Tobias er syk... Begynte å hoste på lørdag, og søndagen var det tydelig at noe var galt. Han var slapp og ville ikke spise. Mandagen var han værre. Spiste ikke, var kjempeslapp, og snørret, hostet og nøys i ett. Som kjent får jo jeg panikk når det feiler hundene noe, så vi dro til veterinæren. Der fikk han en antibiotikakur, så nå håper jeg han kvikner til igjen fort..

Selv hvor slapp man er, er det viktig å ha oversikten. Se i vinduet er en populær aktivitet, så selv om man er syk finner man bare sittestillinger som er litt mer avslappende...

Normalt sitter han sånn her...

Her er en viss kar nybadet og fønet. Med den luftige frisyren kunne han nesten vært i slekt med Eli Hagen...

Litt luft i permanenten

"Mor" sine søtnoser

"Mor"

"Paraboler" kan brukes til både det ene og det andre...

Sovedukka

Tobias var hamstervakt en ukes tid, en oppgave han tok SVÆRT alvorlig

Det er mye interessant å se på animal planet

Hmm.. bading... tror ikke vi skal snakke om det..

"mæsja" til besta er gøy både for den ene og den andre

Casper har skifta rase til Chihuahua...

Som sagt.. han ser ikke like smart ut bestandig..

Det kjekkeste som finnes er å være ute på tur!!

Casper

I februar 2005 kom shih tzu nr 2 inn i husholdningen. Han fikk navnet Casper, og kom også fra Tirililles kennel. Casper var ca 3 måneder da han kom med fly nordover. Han kan man trygt si var Tobias sin rake motsetning. Både Tobias og jeg ble helt satt ut av familieforøkelsen. Casper var livredd det meste, og hylte og bjeffet hele dagen. Han ville bare sitte på fanget mitt, og fikk panikk hvis han ble alene i ett rom. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, siden det var tydelig at han ikke var like trygg og selvstendig som Tobias. En periode vurderte jeg sterkt å selge Casper til noen som var hjemme om dagene, slik at han slapp å være alene. Men når det kom til stykket, ble det helt umulig for meg å selge han... han var jo så skjønn. Så begge hundene var med meg på jobb hele ettervinteren. Etterhvert som Casper ble gamlere, ble han også mer trygg, og sakte og forsiktig begynte jeg tilvenningen med å være alene. Det gikk fint, og nå er ikke det noe problem. Det vil si.. Casper er helt avhengig av Tobias, tror ikke det hadde gått så bra hvis han måtte være helt mutters alene.
Siden Casper var så puslete fikk han ganske snart tilnavnet "ungen". Han er en skikkelig koseklump, og kan godt ligge i timevis i armkroken å slumre. Vi har funnet ut at Casper også ikke er helt ekte, han må være en kryssning av flyalarm og katt.. ikke en mons, men en pusi til og med.... Han er den feminine som vrikker på rumpa og liker børsting og dill dall. Han kan også minne om en risbamse, for man kan løfte og dirigere med han i alle retninger.

I likhet med Tobias, har også Casper vært kortklipt hele livet. Når ikke han heller skulle stilles ut, så jeg ingen hensikt med å ha han langhårete. Tror det er mye kjekkere både for hundene og meg.

Casper med parabol

Ikke for å være ekkel, men man må jo innrømme at Casper ikke bestandig ser like intelligent ut.. Det kan nesten se ut som at det ikke er noen hjemme av og til.. :-)

Tobias, litt større

Tobias har aldri vært aktuell til utstilling, så han har bestandig vært kortklipt. Han ser egentlig ikke ut som en shih tzu engang. Vi har funnet ut at han umulig kan være ekte, men en blanding mellom hund og isbjørn. - I det ene øyeblikket er han så søt og snill, og i det neste kan han eksplodere i ett vannvittig sinne.. Temperamentet og energien er stort sett på ett veldig høyt gir.. Han tror selv at han er verdens største og tøffeste, men når det kommer til stykket er det ikke mye som tyder på det. Han er for eksempel livredd for sånne FARLIGE ting som lokket på matboksen sin, tefat og imsdalflasker.

Etterhvert syntes jeg det var så stusslig for Tobias å være alene hjemme så mye, så jeg bestemte meg for å skaffe meg en hund til. Casper kom i hus i februar 2005, og Tobias stakkar visste ikke helt hva han skulle tro. Han satt stort sett bare å stirra på både Casper og meg i 3-4 dager. Men så begynte han å tine opp. De ble gode venner, og nå sysler de sammen hele tiden, og har ett slags merkelig elske/hat forhold. Jeg aner ikke hvem av dem som er øverst på rangstigen, og jeg vet jaggu sant ikke om dem vet det heller....

Tobias lurte seg jammen med på Henriette sitt konfirmasjonsbilde også..

Valpen Tobias

Tobias, en liten shih tzu-gutt, kom flyttende nordover 26. juli 2004 - fra Tirililles kennel på Trysil. Da var han nesten 8 uker, og allerede en meget bestemt liten herremann. Han slo seg fort til rette, og viste overhodet ingen tegn til usikkerhet i forhold til nytt hjem. Det var full fart og stormende jubel fra første sekund. Familie og venner var fryktelig spent på denne nye lille skapningen, og Tobias sjarmerte alle i senk. Det er vel sjeldent man får så mye oppmerksomhet fra både kjente og ukjente som når man har en bedårende liten hundevalp. Vi kunne nesten ikke gå utfor døra før det flokket seg unger og andre hundeeiere rundt oss. Og "mor" var så stolt atte!!

Den sommeren ble det ikke mye gjort. Vi satt stort sett å så på Tobias der han vimsa rundt, og gjorde valpesprell. Han måtte jo både dotrenes og lære seg å være alene. Så da jeg begynte på jobb igjen etter ferien, var Tobias hjemme alene - noe som fungerte kjempefint. Han styrte nå med sitt til jeg kom hjem igjen, uten noen problem. Innimellom ble han med på jobb også. Jeg jobber i hjemmesykepleien, så det var mange brukere som også ville hilse på lillegutten. Det ble stor suksess. Fortsatt spør de etter ham, og vil gjerne ha ham på besøk flere ganger.

Småtrollan mine