Endelig.... Nå har vi faktisk fått noe som kan ligne på vår her oppe i nord.... På dette bildet var jo veien forbløffende tørr da... De fleste steder er det vått, skittent og gjørmete... Noe som IKKE gleder et Shih Tzu-eier hjerte....

Men frykt ikke... Det er fortsatt FORBASKA godt skiføre...

Casper synes det er supert med snø, han.... HVER gang han har bæsja, så må han sooope hodet bortover i snøen som en brøytemaskin... (ikke oppi bæsjen da.... æsj...) Må gjerne rulle litt rundt også.. Kort sagt, han eelsker snø... Tobias og Henriette i koseposisjon...
Det er heldigvis ikke så mye nytt og fortelle ang leversvikten til Tobias. Han virker stort sett i fin form, men kan ha noen dårlige dager. Men sånn kommer det nok til å være bestandig. Så lenge det er som nå, er jeg veldig fornøyd. Han er omentrent sitt gamle jeg igjen, og vi koser oss sammen. Han går fortsatt på en liten dose kortison, noe veterinæren mente han godt kunne gå på en ganske lang periode. Casper derimot har den der kulen på halsen han sliter med.. Han får også små kurer med kortison for å holde den i sjakk, men jeg tror nok det nærmer seg at jeg må ta det steget å få den operert bort snart. Huff, som jeg gruer meg!! Jeg er så grusomt redd for at operasjonen skal gå galt, så jeg utsetter det hele tiden. Det ser ikke ut som kulen plager han noe spesielt, men når han ikke går på kortison og kulen vokser, blir det ganske trangt i halsen. Da snorker han som en "gammelkaill" hele natta. Og det kan jo umulig være behagelig. Men for øyeblikket holder jeg kulen litt i sjakk med kortison, men han kan jo ikke gå på det hele livet heller... Så jeg må nok snart bite tenna sammen og bestille operasjon til han =(

I dag har vi vært på besøk i nyleiligheta til Marte og Glenn på Håkøya... Hvem hadde vel trodd at de skulle flytte dit?? Men det var jo veldig fint da! Og siden de hadde en super vinduskarm, så var Tobias godt fornøyd

:-)

Casper parkerte under bordet etter å ha inspisert hele stua sånn ca 67 ganger, og siden vinduskarmen var opptatt...
Jeg må bare ta med et bilde jeg tok i påska... Gutta var så INNMARI heldig å få et ordentlig saueskinn hos olda, og det ble flittig brukt. Når den ene gikk av skinnet, sto den andre klar til å overta plassen :-) Kjempesøtt!!

HURRA!!!!

Huff, jeg må jo bare innse at noen stabil bloggoppdaterer blir jeg aldri.... Men men... får ta et sammendrag som vanlig. I påska var nesten hele bøtteballetten i Malangen på påskeferie. Til en forandring hadde vi STRÅÅÅÅLENDE vær absolutt alle dagene. Helt fantastisk var det!!

ADVARSEL!!!!!

Håper ikke noen får alvorlig sjokk, men jeg var faktisk på SKITUR!!!!! Kan nesten ikke tro det selv... Den ble ikke så vannvittig lang for jeg hadde klart å glemme astmasprayen (nei.. IKKE med vilje...) Men vi kommer sterkere tilbake neste gang....

Men vi hadde virkelig en knallfin tur!!!!!

Her er vi på fototurnè i fjæra.. Ikke like enkelt å finne ut av alle innstillingene på kameraet... Blir mange testbilder av det samme motivet..

Tobias og Casper har som vanlig kosa seg i Malangen. De elsker å være der. Iallefall når det er mange mennesker de kan få oppmerksomhet og kos fra!!

Her er det tante Marte som er den heldige kosevinneren :-)

Tobias var litt slapp og hadde dårlig matlyst i påska, så jeg fant ut at det var best å dra til dyrelegen å ta nye blodprøver. Jeg hadde angst da jeg ventet på svaret på prøvene, og var forberedt på at de hadde gått opp. Men da veterinæren ringte kunne hun fortelle at alle prøvene var gått ned!! O`salige lykke sier jeg bare!!! Jeg hoppa rundt her i ren ekstase!! Leververdiene kommer aldri til å bli helt normal siden det er en kronisk sykdom, men målet er jo å holde de så lave som mulig. Han må gå på streng diett resten av livet, så det blir kun vegetarkost her i gården framover. Han skal fortsette på en lavdose med kortison en god stund ennå, så får vi se hvordan det går.

Casper er stort sett sitt vante jeg for tiden. Kulen på halsen har jo gått ned etter kortisonkuren, men nå har han slutta med den, så nå er det spennende å se om den blir større igjen. Uansett må den jo opereres bort etterhvert. Gruer meg veeeldig til det...

Hmmm, vet ikke helt hvordan kommentar jeg skal ha her... Tror kanskje det taler for seg selv... Mor sin lille villmann!! *klemme*