Endelig.... Nå har vi faktisk fått noe som kan ligne på vår her oppe i nord.... På dette bildet var jo veien forbløffende tørr da... De fleste steder er det vått, skittent og gjørmete... Noe som IKKE gleder et Shih Tzu-eier hjerte....

Men frykt ikke... Det er fortsatt FORBASKA godt skiføre...

Casper synes det er supert med snø, han.... HVER gang han har bæsja, så må han sooope hodet bortover i snøen som en brøytemaskin... (ikke oppi bæsjen da.... æsj...) Må gjerne rulle litt rundt også.. Kort sagt, han eelsker snø... Tobias og Henriette i koseposisjon...
Det er heldigvis ikke så mye nytt og fortelle ang leversvikten til Tobias. Han virker stort sett i fin form, men kan ha noen dårlige dager. Men sånn kommer det nok til å være bestandig. Så lenge det er som nå, er jeg veldig fornøyd. Han er omentrent sitt gamle jeg igjen, og vi koser oss sammen. Han går fortsatt på en liten dose kortison, noe veterinæren mente han godt kunne gå på en ganske lang periode. Casper derimot har den der kulen på halsen han sliter med.. Han får også små kurer med kortison for å holde den i sjakk, men jeg tror nok det nærmer seg at jeg må ta det steget å få den operert bort snart. Huff, som jeg gruer meg!! Jeg er så grusomt redd for at operasjonen skal gå galt, så jeg utsetter det hele tiden. Det ser ikke ut som kulen plager han noe spesielt, men når han ikke går på kortison og kulen vokser, blir det ganske trangt i halsen. Da snorker han som en "gammelkaill" hele natta. Og det kan jo umulig være behagelig. Men for øyeblikket holder jeg kulen litt i sjakk med kortison, men han kan jo ikke gå på det hele livet heller... Så jeg må nok snart bite tenna sammen og bestille operasjon til han =(